Og her ligge han og kose seg med speilbildet sitt...
Akkurat nå er det langt mellom Bodø og Bergen. Blir så sjelden eg får se Sondre, og vanskelig å følge med på utviklingen hans. Men eg skal tilbake i desember.Ellers såg eg på gudstjeneste i forbindelse med TV-aksjonen i dag. Der var det barn som hadde skrevet ønsker og drømmer de hadde. Ei jente sa at hun skulle ønske mora kunne blitt bedre sånn at hun kunne lage middag til henne. Men ikke hver dag da, for hun ville ikke bli bortskjemt heller. Fikk en tankevekker der. Livet er ikke så selvfølgelig som det ofte blir.
Takk Gud, for at eg har det så bra!
