Det skjer mye spennende her i Nordland for tiden, kanskje mest av alt i forbindelse med jobben. Jeg føler meg priviligert som får være med på det som skjer, og som Gud gjør.
Forrige helg hadde vi Camp Nesna, en ungdomsleir på Nesna på Helgeland. Utfordrende og god undervisning, dyktige og Jesus-bevisste ledere, lydhøre deltakere og ikke minst en aktiv Gud gjorde sitt til at det skjedde mye bra. Ungdommer fikk gå skritt sammen med Gud og jeg er kjempe spent på fortsettelsen.
I uka som var har vi vært med jobben i Hemnes kommune, og høydepunktene mine ble selvfølgelig alle samlingene som innebar ungdommer... To konfirmanttimer, en ungdomskveld, og pizza på Dolly sammen med flere av leirungdommene våre på Mo. Det er så digg å bruke tid sammen med dem og få dele av det Jesus betyr for oss. Og vi ser at det betyr noe. Jeg merker bare mer og mer at jeg får gå i ferdiglagte gjerninger. Etter å ha vært her i over tre år, merker jeg også at relasjonene jeg har bygd begynner å gå dypere og bety enda mer.
En av ungdommene våre har flere ganger sagt at om ikke den og den lederen kommer på den leiren, så kommer ikke han heller. Det sier meg noe om at det ikke er aktiviteten som betyr noe, men den menneskelige relasjonen vi bygger. Jeg tror det var Edin Løvås som en gang skrev/sa at det vil sannsynligvis ikke bli så mange vekkelser på samme måte som før, på møter. Nå er det tid for vennskapsvekkelser/relasjonsvekkelser. Det må jeg si meg veldig enig i. Det er relasjonene som betyr noe for ungdommene, og det er noe som må få oss til å tenke gjennom hvordan vi lager aktivitetene våre. Er det rom for å bygge relasjoner og ta vare på den enkelte på den måten?
Dette ble mange tanker på en lørdag ettermiddag. Til slutt vil jeg bare legge ved et bilde av Sani, valpen til Ingrid og Kristian. En nydelig labrador som elsker å leke og være sosial.
Sondre e gla i musikk, lyd og leker...
Ut på tur, det e stas
Familien Sukka, der to av de nettopp har våkna.. Kan du se kem?
Hanne Marte, Sondre og eg klare for tur i månelyset..
